Forskningsområdet vi står ovenfor er i stadig endring. Året har bydd på blant annet nye lanseringer, statistikk om endrede medievaner og skandaler i strømmeverdenen. La oss oppdatere deg på forskning og utvikling vi har vært opptatt av i første halvdel av 2018.
(Bilde av: Tookapic on Pexels.com)
Nordmenn strømmer mest musikk – særlig unge
Medienorge publiserte tidlig i januar årsrapport for Medieåret 2016-2017. En stor seksjon av rapporten var viet til statistikk om strømmetjenester og deres brukere. Rapporten viser at nordmenn strømmer mest musikk. En fjerdedel av befolkningen strømmer musikk daglig, og de unge er på topp når det gjelder både musikk og video. Åtte av ti unge abonnerer på Spotify og hele 71 prosent betaler for TV over internett. Netflix klatrer videre opp som en klar konkurrent for Norske strømmetjenester. Særlig har NRKs allmennkringkasteroppdrag blitt utfordret da kun en femtedel av de i aldersgruppen 12-29 år strømmer og ser lineær-TV fra NRK daglig. Man kan se like tendenser i ander land, der blant annet unge ser mer på Netflix enn BBCs ulike tjenester i Storbritannia (Kilde: Independend). Det blir spennende i tiden fremover å se hvilke konsekvenser strømming av videoinnhold har for de mange aktørene på markedet. Og hvilke endringer, strategier og innovasjoner det fører med seg.
YouTube Premium statser sterkt på musikkstrømming
YouTube har målrettet satset på lyttere av musikk denne våren. Den største konkurrenten for de etablerte musikkdistributørene har lenge vært YouTube med deres gratisinnhold i bytte mot reklame. Nå har også YouTube Premium blitt lanser, som en videreføring av Youtube Red (lansert i 2015). Et Premium-abonnement vil gi brukeren fri tilgang til alt innhold uten reklame både online og nedlastet, samt tilgang til YouTubes originale innhold.
(Bilde fra: freestocks.org on Pexels.com)
I tillegg ble YouTube Music lansert, og er inkludert i Premium abonnementet. Brukeren får nå muligheten til å personalisere sine lyttervaner på YouTube i likhet med andre plattformer for strømming. En app for musikkstrømming er også lanster i tilknytning Youtube Music, og har funksjonaliteter som spillelister og personalisering av brukerinnhold på toppen av det du allerede får fra YouTube. Med Googles (eierne av Youtube) informasjonsbank om deg kan produktet bli enda mere skreddersydd enn ved bruk av Spotify. En tjeneste videreført fra Google Play Music er at musikkanbefalingene følge lokasjonen din og anbefale deg musikk deretter. Altså på lik linje med andre tjenester, jo mer informasjon du gir dem jo rikere anbefalinger får du. Spørsmålet er bare om hvilken makt Google sitter igjen med til slutt når de tar del i alle ledd i vår hverdag.
Tjenesten ble nylig lansert for det norske markedet, og benytter den kjente freemium modellen for å lokke brukerne inn i et betalende abonnement. Tjenesten legger seg fint 10 kroner over Spotify og Netflix, og vil koste 119 kr måneden. Ut i fra The Verges anmeldelse av YouTube Music har de enda en vei å gå for å måle seg med spillelistene til Spotify og lydkvaliteten til Tidal. Det vil bli interessant i tiden fremover og se hvordan YouTube Premium vil slå an i markedet, samt hvilke implikasjoner dette kan få for Spotify, Tidal og Apple Music. YouTube er likevel ikke de eneste som innoverer og ekspanderer til flere markedssegmenter. Spotify arbeider i tiden fremover med ekspansjon til Midtøsten og Nord-Afrika, samt ser de på muligheten til å begynne med lydbøker og e-bøker. Og har blant annet gjennomført en spørreundersøkelse om brukervaner av lydbøker og e-bøker (Kilde: Mark Williams i The New Publishing Standard).
Tidal-skandalen
Tidal-skandalen har hjemsøkt bransjen de siste månedene. Skandalen går kort ut på at Tidal har manipulert avspillinger av sanger fra Beyoncés album «Lemonade» og Kanye Wests album «The Life of Pablo» med hele 320 millioner ekstra avspillinger. Onsdag 9. mai avdekket DN avsløringene. På oppdrag fra DN har en gruppe ved NTNUs Center for Cyber and Information Security (CCIS) analysert loggene som viser når Tidals kunder skal ha lyttet til musikk og konklusjonen i rapporten er som følgende:
«Gjennom avansert statistisk analyse har vi kunne slå fast at det har foregått manipulasjon av dataene i visse perioder. Manipulasjonen ser ut til å rette seg mot et svært spesifikt sett med sanger, knyttet til to distinkte album» (CCIS, kilde: DN)
Vår egen STREAM-team medlem Arnt Maasø mener at saken er den største skandalen som hittil er kjent i strømmebransjen. I kommentaren publisert 11. mai i DN uttrykker Maasø at han lenge har vært mistenksom til Tidals moralske kompass – helt siden det kom frem at Tidal hadde blåst opp antall abonnementer i fjor vår. Tillitsbruddet er spesielt trist ettersom WiMP (Tidal før det ble kjøpt opp) ble bygget opp for å skape en mer rettferdig strømmemodell tuftet på tillit. Maasø påpeker at fremtidsoptimismen i tech-bransjen har latt dem slippe unna strenge reguleringer, men at det er helt riktig og nødvendig at denne tiden nå er over. Innføringen av General Data Protection Regulation (GDPR) 25. mai viser at realiteten av optimismen er i ferd med å synke inn, dette har også latt seg merke i strømmebransjen der blant annet Spotify har oppdatert store deler av deres «Privacy Policy». Du kan høre mer om Arnts uttalelser om Tidal i radioprogrammet «Søndagsåpent» på NRK P1 og i podcasten «Tidal-saken: Hva har skjedd og hva skjer med musikkstrømmetejnester etter dette?» av Shifter.
Av Benedikte Solstad, vitenskapelig assistent i STREAM, 28. juni 2018.
streamprojectuio.com 
Legg igjen en kommentar